mandag 9. februar 2009

Utrydningstruende ord

I aftenposten med tittelen På vei mot stup skriver Martin Thronsen at gamle ord og uttrykk er i ferd med å miste sin plass i det norske språket. Da jeg leste artikkelen ble jeg ganske oversakket over hvor mange ord og utrykk jeg ikke visste fantes. Mange av ordene var ganske rare og litt morsomme.

Her kommer noen enkle setninger med noen av utrydningstruende ord:

- Hun bilet til skolen i fullt fart for å ikke komme for sent.

- Onkel er en pengepuger.

- De krysse klinger alltid.

- Hun tok det pø om pø.

- Han har en rev bak øret.

- De akkederte om å la saken ligge.

- Han er en skikkelig halunk.

- Hun satt stundeløs.

- Det oppstod en veldig penibel situasjon på møte på jobben i dag.

ORDLISTE
bile: kjøre bil
krysseklinge: diskutere
stundeløs: rastløs
pø om pø: litt om litt
akkedere: enige om
penibel: pinlig







søndag 8. februar 2009

Det flerspråkelige Norge



Norge er et flerkulturelt og flerspråkelig samfunn . Det som menes med flerspråkelighet er at innbyggerne i et land eller samfunn snakker forskjellige språk, som er uavhengige av det offentlige språket. Flerspråkelighet skyldes at det er mer innvandring.Flerspårkelighet finnes i de fleste land i verden i dag. Flerspråkelighet fører til kulturell og språkelig kontakt.



Kebabnorsk er et resultat av flerspråkelighet. Kebabnorsk blir hovedsakelig brukt om det norske talemålet til en gruppeinnvandreungdom i Oslo. Det som kjennetegner kebabnorsk er et spesielt vokablular som er hentet fra flere av de opprinnelige språkene som innvandrer gruppene representer, men mange av ordene kommer fra norsk, dansk og engelsk. I mediene blir kebabnorsk omtalt som en sosiolekt. Sosiolekt avhenger av hvilken sosial gruppe man hører til, så derfor er ikke kebabnorsk en type sosiolekt. Andre typer norsk er vollanorsk og jallanorsk, de har oppstått fordi de har en tilhøringhet i en gruppe.



Immigranter som kommer til Norge bruker ofte Kodeveksling som vil si at de veksler mellom morsmålet til foreldrene og norsk. For eksempel når de er på skolen og med venner. Talemåten til innvandrere blir ofte kalt etnolekter. Etnolket kan forveksel med slang, slang er ufformelle ord og uttrykk som blir brukt for erstatning for mer formelle ord.


Den mellomlavtyske norsken er ord som ble lånt inn fra mellomlavtysk, høytysk og nederlandsk. Eksempler på slike ord; allerede, angst, bytte, frykt.


Etter 1066 kom det mange franske ord inn i den engelske språket. Da fikk språket mange imoportord og arveord.Arveord er ord som har vært norske fra tidligere tider, arveordene utgjør sentrale deler av ordforådet vårt. Importord er ord vi låner fra andre språk, i dag importerer vi mest fra hovedsakelig engelsk.




Kilde: Panorama (s.281-291)

søndag 1. februar 2009

En oppvask?

Fra si; D kort i aftenposten 28.01.09 skriver Guro(16) om en som person klager over ta ut av oppvaskmaskinen en gang i blant. Jeg er helt enig med Guro, at det og klage over en liten ting som å ta ut av oppvaskmaskinen ikke er noe å klage over, ihvertfall ikke til hele Norge. Jeg synes han/henne skal tenke over hvor godt vi har det her i Norge i forhold til f.eks fattige barn afrika som ikke har oppvaskmaskin engang, de må sikkert vaske opp for hånd. Jeg synes at denne personen som klager over noe sånt burde ta seg sammen!

onsdag 28. januar 2009

Hei!

I dag har jeg opprettet en blogg. Jeg har aldri vært bruker av blogg før, så dette er min første blogg og mitt første blogg innlegg. Denne bloggen skal brukes til å legge ut forskjellige ting fra norksfaget, som små tekster osv..