søndag 8. februar 2009

Det flerspråkelige Norge



Norge er et flerkulturelt og flerspråkelig samfunn . Det som menes med flerspråkelighet er at innbyggerne i et land eller samfunn snakker forskjellige språk, som er uavhengige av det offentlige språket. Flerspråkelighet skyldes at det er mer innvandring.Flerspårkelighet finnes i de fleste land i verden i dag. Flerspråkelighet fører til kulturell og språkelig kontakt.



Kebabnorsk er et resultat av flerspråkelighet. Kebabnorsk blir hovedsakelig brukt om det norske talemålet til en gruppeinnvandreungdom i Oslo. Det som kjennetegner kebabnorsk er et spesielt vokablular som er hentet fra flere av de opprinnelige språkene som innvandrer gruppene representer, men mange av ordene kommer fra norsk, dansk og engelsk. I mediene blir kebabnorsk omtalt som en sosiolekt. Sosiolekt avhenger av hvilken sosial gruppe man hører til, så derfor er ikke kebabnorsk en type sosiolekt. Andre typer norsk er vollanorsk og jallanorsk, de har oppstått fordi de har en tilhøringhet i en gruppe.



Immigranter som kommer til Norge bruker ofte Kodeveksling som vil si at de veksler mellom morsmålet til foreldrene og norsk. For eksempel når de er på skolen og med venner. Talemåten til innvandrere blir ofte kalt etnolekter. Etnolket kan forveksel med slang, slang er ufformelle ord og uttrykk som blir brukt for erstatning for mer formelle ord.


Den mellomlavtyske norsken er ord som ble lånt inn fra mellomlavtysk, høytysk og nederlandsk. Eksempler på slike ord; allerede, angst, bytte, frykt.


Etter 1066 kom det mange franske ord inn i den engelske språket. Da fikk språket mange imoportord og arveord.Arveord er ord som har vært norske fra tidligere tider, arveordene utgjør sentrale deler av ordforådet vårt. Importord er ord vi låner fra andre språk, i dag importerer vi mest fra hovedsakelig engelsk.




Kilde: Panorama (s.281-291)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar